I en tid der informasjon er tilgjengelig overalt, er det lett å la seg rive med av påstander som presenteres som forskning i sosiale medier. Mange av oss har kanskje stoppet opp ved en Instagrampost som hevder at man er smartere hvis man ser på reality-TV, eller at tre glass vin om dagen forebygger demens. Men hvor mye sannhet ligger det egentlig bak slike påstander?
Viktig å være kritisk
Sosiale medier er blitt en stor kilde til informasjon, spesielt blant unge voksne. Ifølge Statistisk sentralbyrå er plattformer som Instagram særlig populære i aldersgruppen 16-34 år. Det er også denne gruppen som i størst grad blir eksponert for misvisende eller direkte feilaktig informasjon. Problemet er at mange av disse innleggene presenteres på en måte som virker både troverdig og tiltalende, ofte med referanser til «studier» eller «forskning», selv om det sjelden oppgis nøyaktige kilder.
NRK har sett nærmere på noen slike påstander som florerer på Instagram. I samarbeid med en psykologspesialist har de vurdert fire populære utsagn som alle hevder å være basert på forskning. Resultatet viser tydelig hvor viktig det er å være kritisk til det man leser.
Et eksempel er påstanden om at det å prompe foran partneren er et tegn på et sterkt forhold. Psykologen påpeker at dette i noen tilfeller kan tyde på trygghet, men også at overdreven «åpenhet» kan vitne om mangel på respekt og folkeskikk. Konklusjonen er at det ikke finnes en entydig fasit, og at konteksten er avgjørende. Andre påstander, som at tanter er like viktige som mødre i barns oppvekst, blir avvist som direkte feil, da mor vanligvis spiller en langt viktigere rolle i barns utvikling.
En rød tråd i psykologens vurderinger er at mange av disse utsagnene kun gjelder under svært spesifikke forhold, og at de ofte mangler presise definisjoner og dokumentasjon. Det gjør dem vanskelige å ettergå eller bekrefte. I mange tilfeller er de rett og slett forenklinger eller feiltolkninger av eksisterende forskning, og spres fordi de er underholdende, provoserende, eller fordi de passer med det folk ønsker å tro.
Desinformasjon vs. misinformasjon
Det er også viktig å skille mellom ulike typer feilinformasjon. Eksperter bruker begrepene «desinformasjon» og «misinformasjon». Førstnevnte er bevisst spredning av feilinformasjon med hensikt om å skade, mens sistnevnte handler om spredning uten onde hensikter. Mange av innleggene som sirkulerer i sosiale medier, havner i sistnevnte kategori. Men det betyr ikke at de er ufarlige. De kan påvirke folks holdninger og beslutninger, særlig når det gjelder helse, psykologi eller samfunnsspørsmål.
En annen utfordring er at flere av de mest populære kontoene på Instagram tjener penger på sponsing og annonsering. Når man kombinerer økonomiske motiver med villedende innhold, blir det ekstra viktig å være på vakt.
Ekspertene anbefaler å alltid være kritisk, spesielt når noe virker for godt til å være sant. Man bør spørre seg: Hvem står bak informasjonen? Finnes det konkrete kilder eller forskning som støtter påstanden? Og: Er dette noe jeg tror på fordi jeg vil det skal være sant?
Kort sagt: Ikke ta alt du leser på sosiale medier for god fisk. Selv om det ser ut som fakta, kan det ofte være underholdning forkledd som forskning.