Influencer og programleder Linnéa Myhre hadde en skjermtid på nesten syv timer om dagen, med TikTok som den mest brukte appen. Dette forteller hun i et intervju med VG. Hun innså at den konstante scrollingen verken ga henne glede eller energi, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Resultatet ble ikke bare mindre tid på telefonen, men også en hverdag preget av større ro, økt tilstedeværelse og nye rutiner.
To ukers utfordring om å redusere skjermbruk
For mange er det lett å kjenne seg igjen i situasjonen Myhre beskrev. Man åpner mobilen for et kort øyeblikk, men ender opp med å bruke timer. Da hun ble bevisst på hvor lite dette faktisk ga henne, startet hun et prosjekt sammen med NRK-podkasten Lev vel, der både hun selv, lytterne og noen av kollegene fikk en utfordring om å redusere skjermbruken.
Tidligere hadde hun forsøkt å legge bort mobilen i forbindelse med et søvnprosjekt, men opplevde da ubehagelige følelser. Hun følte seg trist, tom og irritert. Flere deltakere i utfordringen hun nå ledet, opplevde lignende følelser da de forsøkte å redusere mobilbruken. Likevel bestemte hun seg for å gå «all in».
Utfordringen gikk over to uker. Den første uken var målet å komme under tre timer skjermtid per dag. Uke to skulle deltakerne kutte så mye som mulig. Hvis man ikke klarte første målet, røk man ut. Myhre tok utfordringen seriøst og lagde en konkret strategi for å klare det. Hun skrudde av varsler, gjorde skjermen grå og bestemte seg for å erstatte morgenens scrolling med lesing. Innen utgangen av uke to hadde hun redusert skjermtiden til bare 17 minutter per dag.
Hjerneforsker støtter grepene
Hjerneforskere støtter grepene hun tok. Audrey van der Meer, professor i nevropsykologi ved NTNU, forklarer at hjernen vår ikke får nok stimulans når vi scroller i timevis. Den bruker det hun kaller et «bruk det eller mist det»-prinsipp. Nevrale nettverk som ikke brukes, svekkes eller forsvinner. I tillegg viser forskning at selv en time daglig med skjermbruk kan belaste øynene, spesielt ved bruk av sosiale medier.
Van der Meer trekker også fram verdien av å skrive for hånd. Det stimulerer hjernen mer enn tastaturskriving fordi det krever mer kompleks finmotorikk og bruk av sansene. Dette bidrar til bedre læring og hukommelse. Denne typen aktivitet gir altså hjernen en helt annen og mer verdifull stimulering enn den man får fra skjerm.
Også forskningssjef Marte Roa Syvertsen ved Drammen sykehus mener at skjermbruk setter spor i hjernen. Hun sier at vi med mange timers scrolling hver dag mister tid til andre former for hjerneaktivitet som er viktig for utvikling og velvære. Samtidig understreker hun at hjernen kan formes tilbake igjen. Den er plastisk hele livet og kan utvikles i en ny retning dersom vi tar bevisste valg.
Smarttelefonen er som en godteributikk
Syvertsen sammenligner smarttelefonen med en godteributikk. Den inneholder alt vi instinktivt tiltrekkes av, som likes, bekreftelse og sosialt samspill. Det gir frigjøring av dopamin og gjør det vanskelig å legge vekk mobilen. Mekanismene ligner de som finnes ved andre former for avhengighet.
Myhre forteller at det viktigste for henne var å finne noe annet å fylle tiden med. Hun erstattet scrolling med lesing, lydbøker og aktiviteter som puslespill. Dette ga henne en nostalgisk og rolig følelse. Hun ønsker å fortsette med disse vanene videre og mener at vi ofte undervurderer hvor mye tid vi faktisk bruker på skjerm.
Hun oppfordrer andre til å tenke over hva de kunne brukt denne tiden til. Vi sier ofte at vi ikke har tid til å gjøre det vi ønsker, men mange av oss bruker flere timer på mobilen hver dag. Hva kunne vi fått til om vi tok tilbake bare to av de timene?
Både Myhre og forskerne peker på behovet for større bevissthet rundt skjermbruk. Kanskje trenger vi også hjelp utenfra. Myhre håper at myndighetene på sikt vil bidra med regulering, fordi mange av oss ikke klarer å gjøre det på egen hånd. Van der Meer advarer mot at vi lever for mye gjennom skjermer og går glipp av den rike, ekte verden som omgir oss.
Syvertsen avslutter med en optimistisk påminnelse. Selv etter mange år med høy skjermbruk har hjernen fortsatt evnen til å endre seg. Med riktige utfordringer og variasjon i hverdagen, kan vi styrke og bygge opp igjen hjernens funksjoner.